Et bredt spekter av metoder kan oppnå vellykket farging av tekstiler. Her er seks forskjellige tekstilfargingsmetoder.
1. Batikk
Batikk er en type resist-farging, en eldgammel teknikk som hindrer fargestoffet i å nå hele kluten for å danne et mønster. Å lage områder som motstår fargeløsningen gir lysere og mørkere farger i samme fargeprosess.
Batikk har sin opprinnelse på øya Java, Indonesia, og er en av de eldste tekstilfargingsprosessene. Det innebærer å belegge deler av stoffet med voks, og utsette bare de uvoksede delene for fargestoffet. Produsenten kan gjenta denne prosessen flere ganger ved å bruke en rekke farger for unike effekter, som striper eller flekker.
Batik ble tradisjonelt designet for skreddersydde plagg og kjoler. I dag brukes den til ulike gjenstander, inkludert quilting, klær og veggtepper. Moderne batikk kan også oppnå lysere, mer intrikate mønstre.
Her er den generelle prosessen for batikkfarging:
Voksing:Produsenten påfører et lag voks i en blyant kontur av mønsteret.
Farging:Stoffet er nedsenket i et fargebad, og etterlater den voksede delen ufarget. Disse to trinnene kan gjentas flere ganger, avhengig av ønsket effekt.
Fjerning av voks:Voksen fjernes ved å varme opp og skrape den av.
2. Kryssfarging
Kryssfarging skaper forskjellige fargeeffekter ved å bruke et tøyfargebad. Dette badet inneholder to eller flere garnfibre som har forskjellige fargetoner. Kryssfarging brukes vanligvis for å produsere myke, tåkete lyngeffekter. Imidlertid kan det også gi dristigere mønstre, avhengig av fibrene som brukes.
Kryssfarging er raskt og billig, men det gir fortsatt lignende effekter som andre teknikker. Dette gjør det til en populær tekstilfargemetode.
Her er prosessen for kryssfarging:
Senking:Produsenten tar et stoff laget av to eller flere fibertyper, som ull og silke, og senker det ned i et bad som inneholder forskjellige typer fargestoffer.
Farging:Fibrene absorberer fargestoffene forskjellig, og skaper varierende fargetoner.
3. Stykkefarging
Stykkefarging farger materialet før det kuttes til et ferdig plagg. Den kan brukes til vevde eller strikkede stoffer. Det er imidlertid mest typisk for bomullsfibre og mørkere farger, så fargen har god tid til å stivne før den kuttes i mindre biter. I tillegg brukes stykkefarging først og fremst for stoffer som er ment å være ensfarget.
Nedenfor er prosessen for stykke farging:
Løsningsfarging:Et stort sammenhengende ark med tørr klut sendes gjennom et trau med varm fargeløsning.
Fargefordeling:Kluten passerer gjennom polstrede ruller som jevnt fordeler fargen, og presser ut overflødig væske.
En variant av denne metoden innebærer å bearbeide tekstilet i en taulignende spole på en snelle. Stoffet beveger seg inn og ut av et fargekar.
4. Vat Farging
Karfarging foregår i bøtte eller kar. Vat fargestoffer er uløselige pigmenter. De ble opprinnelig bare hentet fra planter, men kan nå produseres syntetisk.
Vat farging er ofte brukt for møbeltrekk, markiser, håndklær og skjorter. Her er standardtrinnene for denne prosessen:
Reduksjon:Produsenten bruker et reduksjonsmiddel og alkali for å konvertere et uløselig karfargestoff til løselig natrium.
Diffusjon:Det solubiliserte natriumet trenger inn i stofffibrene.
Skylling:Produsenten skyller og fjerner overflødig reduksjonsmiddel og alkali fra stoffet.
Oksidasjon:Etter farging er det nødvendig med oksidasjon for å nå ønsket nyanse. Produsenten kan behandle stoffet med et oksidasjonsmiddel som hydrogenperoksid eller vaske det i kaldt vann. Oksidasjon konverterer karfargestoffet tilbake til en uløselig form.
Såpe:Til slutt vil de såpe stoffet med et vaskemiddel for å fjerne overflødig pigment. Karfargestoffmolekylene som absorberes av materialet, reorienteres til en mer krystallinsk form.
5. Garnfarging
Garnfarging skjer før stoffet strikkes eller veves. Det kommer etter spinningen av garnet og kan innebære delvis eller fullstendig nedsenking av garnet. Farget garn kan veves for å skape spesialeffekter som striper, rutete og gingham. Denne teknikken kan også kombinere blåfarget varpgarn med hvitfyllingsgarn for denimproduksjon.
Pakkefarging er en av de vanligste garnfargingsmetodene. Her er de typiske trinnene:
Farging:Garn er viklet på et perforert rør eller spole kalt en pakke, og deretter plassert i et rundt fargekar med vertikale spindler. Pakken kan vikles med bomull, akryl, polyester eller viskosegarn og kan veie alt fra 500 gram til 2 kilo. Fargestoffløsningen tvinges vekselvis fra utsiden av pakken og innover.
Fjerning av garn:Det fargede garnet fjernes fra karet for å brukes til vevde og strikkede stoffer.
6. Løsningsfarging
Under løsningsfarging legger produsenten fargestoffet til en flytende polymerløsning mens filamentene dannes. De spinner deretter fibrene til garn. Løsningsfarging blander fargen grundig inn i løsningen, og bringer fargen hele veien gjennom fiberen etter at den er ekstrudert.
Siden fargen kommer fra de faktiske fibrene, har det resulterende stoffet et lyst, klart utseende. Løsningsfarging kan kun brukes til syntetiske stoffer, som akryl, polyester og nylon.
I motsetning til tradisjonelle fargingsprosesser, involverer ikke oppløsningsfarging vann. Dette bidrar til å redusere energibruk, kjemisk avfall og biprodukter som karbondioksid. Løsningsfarging har også en tendens til å gi kortere ledetider og bedre UV-motstand.
Løsningsfargeprosessen
Løsningsfarging av tekstiler gir farge til fiberkomponenter i flytende tilstand før selve fiberproduksjonen. Her er de generelle trinnene for løsningsfarging av stoffer:
Fôring:Produsenten mater kjemiske forbindelser kalt polymerer inn i toppen av fargemaskinen. En moderne fargemaskin er vanligvis laget av rustfritt stål og inkluderer et kar for å holde fargevæsken. Den har også utstyr for kjøling, oppvarming og flytting av væsken rundt og inn i det syntetiske stoffet.
Smelting:Maskinen smelter polymerene til et gellignende materiale. Fargepigmenter tilsettes også direkte til polymerene under denne smelteprosessen.
Ekstrudering:Gelen passerer deretter gjennom bittesmå hull kalt spinndyser, noe som resulterer i garn. Fiberen har allerede ønsket farge etter å ha blitt ekstrudert gjennom spinnedysene, så den krever ikke ytterligere pigmenteringstrinn.
Transport og frakt:Når fibrene har spunnet seg til garn og oppnådd ønsket farge, er de klare til å transporteres og sendes til tekstilproduktprodusenter. Garn sendes ofte i containere som nøster eller på sneller. Disse beholderne lagres vanligvis i baller, brettekartonger, esker eller poser.
Strikking eller veving:Når tekstilprodusentene mottar det syntetiske garnet, kan de strikke eller veve det inn i ulike produkter, inkludert klær, tepper, tepper, tepper, møbeltrekk og mer.





